Undercover i rullestol

Elevene i 2HSA fikk i uke 19 kjenne på kroppen hvordan det er å sitte i rullestol. Målet var både å se hvordan tilværelsen er for en rullestolbruker, og å få større forståelse for mennesker med ett handikap.

  • Av Ann-Mari Henriksen

- Vi lånte rullestoler fra Hjelpemiddelteamet i Drammen kommune, og elevene våre måtte trene på å bruke dem før de fikk lov til å reise ut i trafikken. Elevene skulle ta buss, i tillegg skal de forsøke å komme frem for eksempel i butikk, på apotek, offentlig toalett, posthus og kafé, forteller lærer Gunn-Kari Bakke.

 

Menneskeverd sentralt
- Prosjektet var ikke bare for å teste fysisk fremkommelighet, men for å erfare hvordan kommunikasjon, holdninger og følelser som en "rullestoltilværelse" bringer med seg. Fysisk fremkommelighet blir jo selvsagt også en del av det hele, da de får erfaring på dette på godt og vondt, forteller Gunn-Kari. Henriette Olsen (18) trodde på forhånd at de ville oppleve en mindreverdighetsfølelse, noe hun også erfarte i praksis: - Dette var en positiv opplevelse, men jeg følte meg mindreverdig fordi folk forsøker å unngå deg, forteller hun.

 

Mjøndalen vanskelig fremkommelig
- Mjøndalen er absolutt ikke tilrettelagt for mennesker i rullestol, både smale fortau, høye fortauskanter og plakater på fortauet gjorde det vanskelig å komme frem, forteller Bushra Choudhry (17). De opplevde også at det var vanskelig å komme i kontakt med folk bak kassa og at mange stirret, særlig eldre mennesker.

 

Magasinet uten do
- På magasinet er det per i dag umulig for en rullestolbruker å komme seg på toalettet før det er for sent, mener Yesim Ipek (17). - Dette gjør noe med våre holdninger, vi kommer til å bli mer bevisste, sier Janne Fredriksen (32). Elevene konkluderte med at det gjorde noe med dem å sitte i stolen, de følte oss hjelpeløse, og poengterte også at det var stor forskjell på det å være alene og det å ha med en medhjelper.


Publisert 27. juni 2013, oppdatert 27. juni 2013.